Avisa Sagat intervjuer pastor Malvind Børresen

I dagene før jul 2009 ble pastor Malvind Børresen kontaktet av journalist Erik Brenli - (gift med Helga Pedersen som var vår tidligere fiskeriminister og som i dag er nestleder og parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet) - i avisa Sagat. Brenli spurte om han kunne få komme på besøk til Børresen og samtale med ham for å lage en liten artikkel for avisa. Det lot seg gjøre, og resultatet ble mer en enn liten artikkel. Det ble en stor velskrevet, informativ og flott reportasje på hele tre sider i avisa med flere bilder.
Bilde av Børresen havnet også på forsiden av Sagat, og tittelen avisa satte på forsiden var "Pastor med ball og bibel. (Se side 8,9 og 10)".

Historien kom på trykk i Sagat den 24 desember, altså på selveste juleaften. Ettersom avisa Sagat ikke kom ut igjen før den 29.desember igjen, ble vitnesbyrdet fra Børresen om Jesus mm dermed liggende i mange dager rundt om i blant annet butikker, på bibiliotek, bensinstasjoner og ulike arbeidsplasser:

Her er hele artikkelen (kilde avisa Sagat):

Fotballpastor Børresen

Pastor Malvind Børresen har to store lidenskaper i livet. Gud og fotball. I den rekkefølgen.

erik brenli

Pastor Malvind Børresen ser ut som Diego Maradona på håret, den gudsbegavede fotballspilleren som tok i bruk «Guds hånd» for å vinne VM-gull i fotball. Austertanas fotballpastor og Maradona har begge sin gudstro i orden, men undertegnede mistenker pastor Børresen for å leve mer etter skriften enn det den skandaleomsuste fotballspiller- og treneren gjør. For skandaler følger ikke i Malvind Børresens fotefar. Han har holdt sin sti ren siden han som liten gutt fulgte sin mor og far på kirkemøter og fikk innpass i pinsebevegelsen i Austertana.

Fotballspiller

Sine første «kirkesko» og sine første fotballsko har Børresen slitt ut i kvartsittbygda i Tana. Det var tidlig klart at han hadde et talent for fotball, og i en alder av 46 år, er han fortsatt aktiv som fotballspiller. – Da jeg var på mitt aller beste fikk jeg høre at jeg hadde nivået inne til å spille i 1. divisjon. Jeg forsøkte meg aldri der, men hadde en vinter hvor jeg trente med Norild i det som var gamle 2. divisjon. Der klarte jeg meg fint, sier Malvind. Men noen seriekamper for Norild ble det ikke den sesongen. – Jeg gikk til Varanger Ballklubb da sesongen startet. De reparerte bilen min, så da ble jeg med dem i stedet for Norild, sier Malvind og ler. Siden har det blitt fotball i 3. divisjon, og de to siste årene har han spilt for henholdsvis Nordkyn og Båtsfjord i 4. divisjon. – Nå spiller jeg i Båtsfjord, og i sommer var jeg over to ganger i uka for å trene med laget. Det er en veldig fin gjeng, sier Malvind, som også har sagt ja til en ny sesong for det samme laget. – Har de bruk for meg, stiller jeg opp. De har slitt litt med å få lag de siste årene, så jeg har sagt jeg er disponibel. Jeg holder meg jo selv i form også, og det sier da også Bibelen at du skal gjøre, sier han. En noe ukjent side ved Malvinds fotballiv er at han faktisk har vunnet en cupfinale for et chilensk innvandrerlag i Stockholm i en egen innvandrerliga. – Et morsomt minne, sier han selv.

Derby-fan

Pastoren er i likhet med mange andre rammet av en «engelsk syke», nemlig en forkjærlighet for engelsk fotball. Malvind endte opp med å følge Derby. – Det var egentlig en tilfeldighet at det ble Derby for meg. Jeg satt en lørdag på begynnelsen av 1970-tallet og fulgte med tippekampen, og min eldre bror hadde tippet på Derby. Han fikk ikke med seg alle resultatene, så da bestemte jeg meg for å følge litt med de denne lørdagen. De vant 3-2, og jeg fikk en slags forkjærlighet for laget fra Baseball Ground. Siden har jeg fulgt laget i de fine, hvite draktene, sier Malvind Børresen, og kan liste opp storspillere som har spilt for den engelske storheten - som akkurat i dag spiller i Championship, på nivå 2 i England. – Peter Shilton og Francis Lee er bare noen av storspillerne som har vært der gjennom tidende, sier han, og sier han kan navnet på alle spillerne også i dagens fotballstall. – Jeg følger godt med. Forrige runde tapte de 2-0 mot Doncaster hjemme, sier han. Selv har han ikke fått anledning til å dra over til England for å se favorittlaget sitt spille. – Jeg skulle gjerne vært over for å se de i levende live. Jeg husker jeg som liten gutt skrev et brev hvor jeg ba om å få lov til å komme på trening, men jeg ble aldri å poste det brevet. Kanskje var det like greit, sier han og ler.

Forkynner Gud

Malvind nøler ikke med å også bruke fotballbanen til å forkynne Guds ord, men vil ikke presse på noen en tro. – Det er klart at man hører mye på fotballbanen, og ting blir sagt som ikke akkurat er å prise Herren. Når folk tar djevelens ord i sin munn i frustrasjon og sinne, hender det at jeg roper ut et høyt Halleluja. Spillerne kan da bli spørrende, men jeg bruker å si; kan dere tilkalle deres gud, kan da også jeg tilkalle min, sier han.
Børresen har også bedt for fotballlag, og før en seriekamp mellom Norild og Hammerfest i år, var han i Norilds garderobe for å be for laget (se egen sak på side 10).
– Det var en fin opplevelse, og jeg fikk mye god tilbakemelding. Ingen ble heller skadet under kampen, sier Børresen. Om selve kampresultatet står det intet å lese om.
– Norild tapte kampen. Men du veit, Gud tar ikke part, sier Børresen rolig.

Et kall

Malvind Børresen snakker om fotball med stor lidenskap. Det hersker ingen tvil om at leken med lærkula er en stor lidenskap for austertanaværingen. Likevel må nok den lidenskapen finne seg i å bli klassifisert som nummer to i livet hans. For sin gudstro er lidenskap nummer en.
– Jeg har fått et kall i livet, og det er å forkynne Guds ord, sier den omreisende pastoren, som nå er tilbake i bygda han forlot i 1990.
– Det var to grunner til at jeg kom tilbake til Austertana. Den ene var min mor som da var pleietrengende. I tillegg fikk jeg et kall fra Gud om å vende tilbake til Finnmark for å forkynne Guds ord, forteller Malvind Børresen.

Til Sverige

Etter å ha trådt sine barne- og ungdomssko i Finnmark satte Malvind kursen mot Sverige i 1990.
– Jeg har mange gode minner fra bygda her i min oppvekst. Jeg husker godt mine første møter og tiden på søndagsskolen. Vår familie hadde også en tilknytning til samemisjonen her i Austertana. Da jeg selv startet å studere Guds ord fikk jeg en åpenbaring over hvem Jesus er, og hva han vil med mitt liv, og hvorfor vi som folk er til på jorden. Dette er et budskap jeg både da, og nå, gjerne vil få ut til folket, sier Børresen. Sammen med to kamerater som skulle til Stockholm i bil, hoppet Malvind av bilen i Piteå på en kristen campingplass.
– Der kom jeg i kontakt med troende på min alder. Min erfaring fra meninghetsarbeid fra Finnmark var sammen med mennesker som var eldre enn meg. Her møtte jeg troende personer på min egen alder som fortalte om Jesus. De ville der på campingen gjerne åndsdøpe meg slik at jeg kunne ta i mot den hellige ånd. Jeg sa at jeg alt var døpt, men ga til slutt etter for nysgjerrigheten omkring hva åndsdåp var for noe. Jeg trodde alt jeg hadde den hellige ånd i meg, men det jeg opplevde under åndsdåpen der i Sverige var veldig sterkt. De ba for meg, og jeg kjente en kraft jeg ikke kan beskrive. Jeg hadde Jesus tidligere i hjertet mitt, men nå følte jeg at han flyttet inn i hele meg, og fylte meg. Det var en veldig sterk opplevelse, og jeg fikk en styrket gudstro, sier han.

Arken

I Stockholm fikk Malvind jobb ved Elfa AB på lageret. Samtidig meldte han seg inn i Arken, og startet en utdannelse, en sjelesorgutdannelse. – Jeg har vært på mirakelmøter hvor en eldre dame som var lam reiste seg etterpå og gikk etter bønn. Sønnen til damen kom inn med damen på et mirakelmøte og spurte om vi kunne få henne på beina, noe hun ikke hadde vært siden hun var liten. Etter bønn reiste hun seg opp og gikk langs radene. Det var veldig sterkt å se. Det var et mirakel utført av Gud, sier Børresen. Han har også vært på møter der det har foregått djevelutdrivelse.
– Vi hadde en person innom som hadde hatt sex med dyr. Han ville lette hjertet sitt. Mens han snakket begynte han å hvese, og ansiktet fortrakk seg. Han fikk en grov røst. Vi befalte at demonen som hadde tatt plass i han skulle vike for Jesus. Etter hvert roet mannen seg ned, og noe forsvant fra ansiktet hans. Han ble satt fri, forteller pastoren.

Livets ord

Onde familietunger ville ha det til at da Malvind Børresen senere søkte til menigheten «Livets ord» var det på grunn av Carola.
– Ha, ha. Har Håkon (Børresen red anm) sagt at det var derfor, ler Malvind godt, men avkrefter det ryktet.
– Nei, det var ikke det som var grunnen til mitt møte med «Livets ord». Jeg hadde hørt mye snakk om menigheten, mye negativt. Men jeg fant ut at jeg ville selv finne ut hva «Livets ord» var. Jeg var nysgjerrig, sier Malvind. Med innpass i «Livets ord» fant Malvind en bevegelse som har mange likheter med pinsebevegelsen.
– Mitt første møte med menigheten var bare positivt. Jeg fikk en gladhet og positivitet over meg, og det var nesten som å komme hjem, sier han. Siden ble det bibelskole hos «Livets ord», et år Malvind beskriver som det beste i hans liv.
Men hva med Carola?
– Jeg har ikke hilst på henne, men har skumpet borti henne på et møte vi begge to var på. Og så har hun flere ganger sunget på møter der før hun gikk ut av menigheten og dannet sin egen menighet med sin daværende ektemann, sier Malvind, som lever uten noen kone ved sin side.

Søker ikke
– Jeg har ikke vært sammen med en jente siden 1990, og det hadde vært flott å få en hustru å dele livet sitt med, en jeg kan lære å kjenne og dele livet mitt med. Jeg presser ikke på, det må bare komme. Foreløpig har jeg det veldig fint i livet mitt med gode venner og familie rundt meg, sier Malvind.
I 2004 vendte Malvind tilbake til Tana for en måneds jobb ved Betel i Boftsa. Sin gamle jobb gjennom 14 år i Stockholm måtte han til slutt gi seg med grunnet dårlig rygg.
– Jeg fikk i første omgang en måneds jobb ved Betel. Siden, fra 2005 jobbet jeg noen år ved misjonsforbundet her i Austertana som pastor, forteller Malvind. Deretter har det blitt flere pastorkurs i Uppsala, kombinert med pass av sin mor hjemme i Austertana. I det samme tidsrommet har han startet «Himmelriket», som er å finne på internett.
– I Himmelriket forsøker jeg etter beste evne å koordinere kristenarbeidet i Finnmark, sier Malvind, som nå forsørger seg som lærer.
– Det å være pastor er ikke lukrativt, og «Himmelriket» blir godt subsidiert av penger fra egen lomme, sier han.

Julefeiring

Malvind kan snakke seg god og varm om Jesus og Guds ord, men samtidig har han et vesen med seg som ikke er dømmende og påtrengende.
– Jeg har nok blitt klokere med årene. Som ung var jeg ivrig, og kanskje ble det oppfattet som påtrengende hos andre. Jeg ville, da som nå, gjerne forkynne Guds ord og fortelle om herligheten med Jesus, sier han. Julaften feiret Malvind som liten med hele familien rundt seg. Også i år blir det feiringmed familien.
– Det er fint å ha familien rundt seg på en dag som julaften. Først skal jeg være med og synge jula inn, deretter blir det familiemiddag hos min bror, sier han. Malvind er lei seg for at fokuset på julen dreier seg mye om pakker, og ikke den pakken vi menneskene fikk i Jesus.
– Budskapet kan lett bli borte i dagens samfunn, og det synes jeg er trist. Jesus er grunnen til at vi feirer jul, og når jeg ikke kan finne et eneste julekort med Jesus, men bare finne kort med nisser, da blir jeg litt trist. Jeg skulle gjerne ønske at det kristne budskapet kom mer fram i jula, sier han.
Nyttårsfeiringen for Malvind er lagt til en konferanse i «Livets ord», og der håper han på åndelig påfyll for å kunne forkynne Guds ord videre.
– Vi samler mange mennesker på møtene våre her i fylket nå, og jeg tror vi står overfor en vekkelse av Finnmark. Flere og flere vil høre om Jesus, og oppleve gleden ved å vandre med Gud. Det finnes en Gud som kan gi frelse, og som er glad i deg som person. Jeg tror vi i Finnmark nå er mer åpne enn noengang tidligere for å ta i mot Jesus. Jeg vil jobbe videre for å spre Guds ord, sier Malvind avslutningsvis.
Dermed er også neste år viet til og satt av til hans to store lidenskaper, forkynning av Guds ord - og fotball.

erik@sagat.no