VITNESBYRD
Magnar Andersen ble både frelst og helbredet
Vi sitter ved kjøkkenbordet i det koselige huset til Magnar Andersen i Austertana.
På bordet ligger Bibelen og en knippe ark.
Ute regner det denne milde høstdagen.
Den femte desember 1936 kom Magnar Andersen til verden. Han fylte altså 70 i fjor. Hans liv har vært spennende og innholdsrikt, og selv om han har bodd mesteparten av tiden i Austertana har han også vært bosatt i Oslo og Stockholm.
Det er mye å prate med Magnar om, men det tar ikke lang tid før samtalen kommer inn på Jesus og livet med Herren.
Magnar Andersen ble frelst og helbredet samtidig
- Jeg ble frelst i 15-16års alderen, forteller Magnar.
-Men jeg kom siden bort fra Gud da jeg var militæret i 16 måneder i fra 1957.
Heldigvis kom ikke Gud bort fra Magnar. Han kalte på ham og fortsatte å kalle på ham.
Årene gikk og en dag hendte det noe som forandret Magnars liv dramatisk.
Magnar kjørte traktor og holdt på med den ute på et jorde, da det hendte noe med traktoren. Gassen hang seg opp, hjulene kom i spinn, og det hele skjedde så fort at Magnar i forvirringen hoppet av traktoren. I det han hoppet av landet han så nært traktoren at hjulene fra traktoren kom bort i begge bena på Magnar og forårsaket to kraftig forstuede ankler. Han ble sendt til Tana Sykestue og var der i noen uker, og ble sendt hjem med krykker for å kunne hinke seg frem.
Anklene ble ikke bedre, og Magnar hinket omkring på krykkene og hadde vondt. Slik gikk dagene.
Men en dag fortalte moren til Magnar at hun hadde hørt om at det skulle være et møte på Sion i Båtsfjord og at en ung helbredelsespredikant skulle komme dit. Hans navn var Arild Edvartsen. Moren foreslo at Magnar skulle ta en tur dit.
Som sagt så gjort.
Magnar troppet opp på Sion og lokalet var full av mennesker. Arild Edvartsen bad de syke komme frem, han skulle be for de. Magnar hinket seg frem på krykkene og fortalte hva som plaget ham.
Edvartsen la hendene på ham, og begynte å be.
Magnar forteller ivrig:
- Plutselig var det som en veldig kraft kom over meg. Jeg ble helt varm, og kraften gikk fra hodet, gjennom hele kroppen og ned i føttene. Det varme strømmen var en veldig sterk opplevelse. I samme sekund etter at dette skjedde bad Edvartsen meg gå fra prekstolen og til døren og tilbake. Jeg la fra meg krykkene og kunne plutselig gå helt uten smerter bort til døren og tilbake.
Gjør det en gang til, bad Edvartsen. Jeg gjorde det. Ingen smerter. Og en gang til, sa Edvartsen. Jeg gjorde det en gang til. Fortsatt ingen smerter. Spring, sa Edvartsen. Jeg sprang. Bort til døren og tilbake til prekestolen. Smertene var borte, jeg var blitt fullstendig helbredet!
Krykkene fikk jeg aldri mer bruk for.
Magnar ler glad på sin vennlige måte og fortsetter med gnist i blikket:
- Det var en stor opplevelse og noe jeg aldri glemmer i hele mitt liv. Jeg ble momentant helbredet og satt fri fra smertene, gjentar ham. Jeg kunne dra hjem og behøvde aldri mer krykkene. Tiden gikk og en stund senere pratet jeg med Edvartsen i telefonen. Vi prater om det som har skjedd, og får vite at Edvartsen skal ha et nytt møte i Kautokeino. Jeg drar dit, og der forteller Edvartsen fra prekestolen om møtet i Båtsfjord, og om hvordan Gud hadde bedt ham be for Magnar Andersen den spesielle kvelden i 1964.
Magnar oppfordrer folk som besøker Himmelriket.no til å rope på Herren Jesus. Det å leve som kristen kan ikke sammenlignes med livet som ufrelst, slår han fast. Det er så mye, mye bedre å ha alt i orden med Gud. Jeg er mye gladere og lykkeligere nå enn før jeg ble frelst, og jeg opplever at jeg lever midt i meningen med livet.
Han forteller videre at han trives utrolig godt i Austertana.
Misjonsmenighet der han er medlem, og at han synes han har så kjærlighetsfulle, glade og gode venner i det hellige samfunnet.
- Vi har en flott menighetsleder, sier han.
Når vi kommer inn på vekkelse avslører Magnar at han tror på en snarlig vekkelse. Drømmen er at det blir fullt på menighetshusene igjen.
At folk tar i mot Jesus og blir kristne.
På spørsmål om han har noe bibelvers å dele med leserne, blar han opp i Bibelen og leser opp 2 Kor 10, vers 3-6 om å legge sitt liv ned for Kristus i full lydighet.
Han ber folk komme å høre Guds ord, bli velsignet og fylt av Guds Ånd, og å finne sin plass i menigheten.
Tilbake til hovedsiden